Første gang Nora gikk fra mann og barn var 21. september 1879 på Det Kongelige Theater i København. Siden har hun forlatt dem over hele verden. Det var den gang en uhørt handling. Selv i dag har kvinnens krav på å få realisere seg selv en sprengkraft. At Ibsen har beholdt sin aktualitet, skyldes i stor grad den sosiale sprengkraften som lå i noen av hans skuespill. At Nora gikk, var den gang det oppsiktsvekkende. I dag er vi mer interessert i de bakenforliggende årsaker til at hun gikk. Utad er Nora en idealhustru, en "lerkefugl" for sin mann og en yndig mor for sine barn. Men så oppdager Helmer at hun har gjort noe som kan skade hans ære, og da kommer motsetningene mellom ektefellene frem. Kan ekteskapet reddes? Nora sier det slik: Det er en annen oppgave som må løses først. Jeg må se å oppdra meg selv. Det er du ikke mann for å hjelpe meg med. Det må jeg være alene om. Og derfor reiser jeg nå fra deg. Nora og hennes opprør gjorde Et dukkehjem til en verdenssensasjon.

I Radioteatrets innspilling fra 1971 møter vi Liv Ullmann som Nora og Toralv Maurstad som Helmer i et samspill som viser at ekteskapet mellom dem er noe mer enn en sosial forordning og plikt. Når Nora går, er det ikke bare fra barn og mann, det er fra en kjærlighetspartner. Sammen med Per Sunderland som doktor Rank, Lise Fjeldstad som Fru Linde og Lars Nordrum som sakfører Krogstad og Aagoth Børseths Anne Marie gjør de dette "Dukkehjemmet" verdt et besøk.