"Dickens i min generasjon," jublet Henry Miller. "Aldri har noen fortjent Nobelprisen som ham," fastslo Thomas Mann. Herman Hesse kalte Hamsun "Min yndlingsforfatter". Isaac Bashevis Singer sa: "Han er i enhver forstand den moderne litteraturens far - med sin subjektivitet, sin impresjonisme, sin bruk av det retrospektive, sin lyrikk."

Med bøker som Sult, Mysterier, Pan, Victoria og Markens grøde skrev den norske dikteren Knut Hamsun (1859-1952) seg inn i verdenslitteraturen. Slik fikk fattiggutten med 252 skoledager fra Europas desiderte utkant innflytelse på flere generasjoner forfattere. I hele sitt voksne liv var Knut Hamsun som besatt av å dikte slik ingen hadde gjort tidligere. Men allerede før dikterhånden ikke maktet mer, hevet han den i hyllest til Adolf Hitler. Slik steg han ut av sin diktning og inn i verdensdramaet. Over en periode på fem år forsket biografen Ingar Sletten Kolloen i det enorme kildematerialet som finnes av og om Knut Hamsun. På grunnlag av disse ønsket Kolloen å finne ut noe om samspillet mellom hans diktning, liv og samtid. Hvordan ble Hamsun den store dikteren han ble? Hva kostet det ham og hans nærmeste å holde oppe dette dikteruniverset gjennom så mange tiår? Og ikke minst: hvordan oppsto hans politiske meninger, hva inneholdt de, om samtidens reaksjon og konsekvensene av dem.