Noen ganger er det best å komme seg vekk. For Simon er det en stige opp mot et soveromsvindu som setter det hele i gang. Han bestemmer seg for å begynne på nytt, kjøper en folkevognboble, et gammelt hus på Skogli og skaffer seg et og et rolig og regelmessig liv som landpostbud. Det eneste som plager ham er vinduskonvoluttene fra Kirkevergen: I garasjen står nemlig en urne som Simon ennå ikke har fått i jorda. Og når han møter den nye leieboeren i Skreddergården, Ginni Bang, farer noe igjennom ham, noe han både vil huske og ikke huske. Ginni går ikke ut, hun leier franske filmer og drikker te mens taktekkeren Eyvind Bjørkli dag ut og dag inn inspiserer taket hennes og saluttmakeren Hemingby overvåker det hele. En dag henger gamle Sofie By ut dressene til sin avdøde mann. Noe begynner å hende. Folk tar til å bevege på seg, og Simon må ut av tilværelsen han har skapt seg.