Helge Ingstads skildring fra sin tid på Øst-Grønland

Da Helge Ingstad kom hjem fra Canada i 1930, dumpet han midt opp i den såkalte "Grønlandsaken", den norske okkupasjon av Eirik Raudes land i 1931. Ingstad ble utnevnt til sysselmann i de norsk-okkuperte områdene og overvintret der sammen med fem mann, som i båt og med hundespann besøkte fangstmenn og holdt kustus i territoriet. Ingstad forteller, som bare han kan det, om de uendelige lange sledeturene i mørketiden, til solen igjen synes over fjellkammen og skinner over vinterlandet. De begivenhetsrike sledeferdene veksler med fangst i nærkontakt med moskus og isbjørn.

Helge Ingstad (1899-2001) vokste opp i Bergen og utdannet seg til jurist. Etter å ha levd som pelsjeger i Canada ble han senere sysselmann på Grønland og på Svalbard. I løpet av disse årene foretok han flere reiser, blant annet til Mexico på jakt etter en myteomspunnet tapt apachestamme. Ingstad giftet seg med Anne Stine, og sammen oppdaget de hustuftene på Newfoundlands kyst, som viste at vikingene oppdaget Amerika ca. 1000 år e.kr. - 500 år før Columbus. Alle Ingstads bøker er preget av hans store respekt og ydmykhet for naturfolk og eventyrere som lever utenfor sivilisasjonen, og for våre forfedre, de utforskervillige vikingene.

"Øst for den store bre" utkom første gang i 1935, og er en klassisk og populær natur- og villmarksskildring.