Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.
«Hvem er faren min?» Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.
Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.
En rørende familiehistorie om en kvinne som ikke vil være mor og en datter som skjønner for mye.
Terningkast 5: «Symfonisk oppvekstroman. Denne minnevandringen i barndom på 50-tallet har kvaliteter ut over det Oslo-nostalgiske, bittersøte og rørende. Forfatteren klarer å overraske, skarpe stemmer legges til, og fortellingen om jenta Agathe veksler elegant mellom lyse og mollstemte partier.»
May Grethe Lerum, Bok365
«… medrivande og høgst lesverdige forteljingar frå Oslo på 1900-talet. Brekke er ein forfattar som tek heile livet, med lengt og liding, begjær og draumar, absurditetar og komikk på djupaste alvor.»
Marta Norheim, Nrk
